I know that after tonight, you don't have to look upon the stars

Om jeg får lov til å være så presis: natten til i fredag har vært den verste i hele mitt liv. jeg måtte gå barbeint hjem fra veritas uten batteri på mobilen min. Sykt skummelt og jeg trodde noen ganger at jeg skulle dø. Heldigvis kom mamma å hentet meg på valler skole. Hun var passe stresset da hun ikke hadde fått tak i meg på telefonen, men det gikk fint.
På torsdag (natt til 1.) var jeg hos Charlotte med bussjentene. Det var kjempekoselig! Vi grillet pølser og hamburgere, vorset og så dro vi til Veritas/høvikodden. OK det, men det var litt sånn.. hva kan man si. mørkt. Og plutselig hører jeg en stemme som bare: HEI ingvill! jeg snur meg, men skjønner ikke hvem det er (fordi det var mørkt).. litt senere finner jeg ut at det er Therese som var dirigent i Helgerud før. artig...
Uansett, møtte mange kjentfolk fra fjern og nær, som jeg ikke hadde sett på lenge.

I går jobbet jeg fra 12 til 8. Sliit. Dessuten var det noe som var on my mind alle de timene, og fortsatt er det. Jeg er skikkelig lei meg, men jeg regner med at det å bli såret er en del av forhold som går i vasken. jeg kan ikke gråte over det forever. Han har kommet seg videre, og det gjør jeg også en gang i fremtiden.

Klokken er halv ni og jeg skal på jobb i dag også. I kveld skal jeg i bursdag til Henna Maria. Det blir koos, men det eneste som suger er at det er på slependen og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg hjem derfra.

Nå skal jeg lese litt blogger før jeg surrer meg rundt og forsvinner ut i den vide verden på jobb. Jada. Ha en fin dag, people.