Overskrift er fint

I det siste har jeg følt meg skikkelig råtten. Jeg prøver å ikke tenke på det, men plutselig kommer jeg på det også blir klumpen i magen der resten av dagen. Var jeg bare i veien for deg? Var jeg bare en "prøvedukke" før du kunne forsvinne ut i den vide verden med haugevis av erfaring og selvtillit?
Jeg skal ikke sitte her og late som at du er mitt alt. Det er du ikke. Men jeg tenker på deg ofte. Kanskje mer enn du tror. Jeg er ikke forelsket i deg. Ikke på den måten. Det er noe helt annet, vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Mer som savn, frustrasjon og irritasjon.

Jeg føler at jeg har stått i veien for deg. Etter meg har du jo bare tatt helt av og virket som om at du må ta igjen alt det du tapte i de 7 månedene og to ukene. Unnskyld hvis jeg var i veien. Bra at jeg er ute av banen nå da, ihvertfall.

Unnskyld at jeg er sykt emo for tiden. Jeg bare må få det ut. Gråter ellers og det orker jeg ikke.
Passer forresten jævla fint å være emo nå, nå som alt annet i grunn er perfekt. FML